Venner..

Jeg fikk lyst å lage en blogg om venner egentlig.. Har du noen gang hatt en veldig god venn, en god venn, eller bare en venn som du var mye med, snakka mye med osv men nå nesten aldri ser/snakker med? Det har jeg.. Og jeg lurer alltid på hvorfor og hvordan det skjer.. Vokser man virkelig fra hverandre? Er det fordi man krangla en gang? er det fordi man er forskjellige? Er det fordi man føler man ikke kan være venner? Fordi man ikke bor nærme? Fordi man må ta buss/tog for å være sammen? Jeg tror det er vanskelig å sette ord på hvorfor og hvordan og hvem og hva og alt det der.. men når jeg tenker meg om er det ganske trist å miste vennner som man en gang gjorde masse moro med.. Nå vil jeg fortelle litt om noen venner av meg..

Først vil jeg ta for meg Stine.. Vi leide alltid dårlige skrekkfilmer, stine likte den blå blinkene dingsen på rommet mitt, stine var der når jeg begynte å snakke med stian også.. Stine og jeg hadde det alltid moro. Men vi datt fra hverandre og jeg tror det har noe med stian å gjøre fordi han tok opp mye av tiden min, og jeg så det kanskje ikke selv fordi jeg har aldri vært så forelska i en person før.. Nå ville ting vært annerledes.. Jeg vil at Stine skal vite at jeg fortsatt er glad i henne og at jeg bryr meg om henne! Er en grunn til at jeg følger med på bloggen hennes også ;)

Så vil jeg ta for meg Malin..Vi var veldig close.. Hang sammen nesten hver dag.. Gjorde masse moro, snakka om alt, delte mye.. Vi hadde det supert sammen. Og jeg er fortsatt glad i Malin. Men da Malin flytta og vi begynte på vgs ble ting annerledes og det er ikke unormalt. Vi sier jo fortsatt hei de få gangene vi treffes og snakkes på nett i ny og ne, men blir ikke det samme som før..

Så har vi Caroline og Christina.. Jentene fra Abildsø i Oslo.. Sammen Malin & Patrick var vi the klikka family. :P Caroline og jeg var bestevenner , men der skjærte det seg i slutten av 2006.. Caroline og jeg var sammen masse, gjorde masse, som kreta 05.. Vi hadde det kjempe moro men vi sklei fra hverandre.. Christina og jeg hadde en lang "stum" periode, men i det siste har vi tatt opp kontakten litt og det er jeg glad for. Jeg og Caroline snakker litt også, men jeg vet at vi ikke kan bli som før og det er egentlig helt greit..

Så har vi Renate, jeg føler det blir en del her nå ,men! Renate og jeg var bestevenner i hele 2 klasse på vgs og starten av 3 klasse.. men så falt vi fra hverandre også. Der vet jeg egentlig ikke hva som er grunnen og ikke gidder jeg å finne en grunn heller. renate og jeg dreiv på med mye og hadde det supert sammen.. Og jeg kommer alltid til å være glad i henne også, selvsagt.. Vi snakker ikke så mye sammen lengre egentlig.. Vi bor ikke i nærheten av hverandre heller..

Til sist vil jeg snakke om Susanne..Det er det vi kaller bestevenner. Vi var sammen hver dag og hadde så sykt mye internt og var de perfekte vennene i lang tid. Fra vi var rundt 7-8 år til 8 klasse. Vi hadde så mye moro sammen, familiene våre er venner og alt. Men ting forandret seg. Vi gikk hver vår vei, susanne var den med alle vennene og jeg ble satt til siden.. Fært at the moment,men kom meg over det! hehe.. Vi har kontakt nå som vi har blitt eldre, men det kommer hvert fall aldri til å bli som det en gang var! men jeg er fortsatt glad i susanne, og hele familien hennes!

Det var de jeg følte for å fortelle om, men det er fler! Trust me :p haha.. uff. Jeg syns det er veldig trist at ting ender som de gjør. Men jeg skal være ærlig med dere der ute, som gidder å lese denne bloggen, jeg har aldri vært den populære jenta med masse venner, og kommer mest sannsynligvis aldri til å bli noen (ikke at det gjør meg noe) jeg har noen close og trives med det! Det er sånn livet er :)

For å snakke om den beste i livet mitt nå - Melina. Min beste! Synd vi ikke bor litt nærmere, men vi er sammen så ofte vi har RÅD til! hehe. Digger Melina. she's the best. Også KAMILLA selvsagt! To herlige klomper fra Sandefjord.. I love you <33